Høyfjellstur
 |
| Foto: Kvambekk, Sondre |
Nokon dagar etter kanoturen, var me på veg på ein ny tur til Leikanger - Grinde. Her i frå skulle me gå til sogndal over fjellet. Turen skulle helst ta 7 dagar. Grunnen til detta va at me skulle få eit innblikk av å vera lenge på tur. Sekken var ikkje lett til å starte med og planlegging av mat for ei veka var og ikkje lett.
Måla for turen:
-
Fjellflora og naturkjennskap generelt for
friluftslivsveiledere
-
Basisfriluftsliv med vekt på ferdsel i fjellet,
vandring, leirslaging, bekledning, telt, pakking av sekk og annet
-
Innføring i orientering og veivalg i høyfjellet
 |
| Liten stopp for å lære litt om lauving. Foto: Kvambekk, Sondre |
 |
| Foto: Kvambekk, Sondre |
Turen forsette med veiledarane i 3 daga og so skulle me gå på eigenhånd i 4 dagar. Me vart delt i telt gruppe og kvar gruppe hadde laga ein turplan og ruta for resten av turen. Hadde fantastiske dagar i flott landskap. Var veldig lærerik å vera på tur så lenge sånn at ein kunne lære korleis å ferdes på fjellet so lenge. Været var me veldig heldige med sånn at det me ikkje tenkt å tenke på vera kalde å blaute.
Er film av denne turen og so ta ein kikk på linken nedanfor
Blomstrar me fann på turen
 |
| Foto: Kvambekk, Sondre |
Ryllik: Dette er ein av dei plantene som er veldig enkle å kjenne igjen. På grunn av dens kvite utsjånaden så er dette ei plante som er enkel å få auge på. Dette er ein av dei vanlegaste plantene vi har. Kjennetegnet på denne planta er blomsten. Planta består av fleire halvskjermar av kvite små blomster. Rotsystemet til rylliken er veldig godt utvikla og den kan dermed utbreie seg på store områder. Du finner denne planta i grøftekantar, tørre engar, bakkar og open skog.
Ryllik vart flittig brukt som kultur- og medisinplante og kinesarane var tidleg ute med å ta i bruk denne planta. Bortsett i frå dette er rylliken bruka i brennevin, øl og som krydder i maten.
Ein finn rylliken i heile landet opp til snaufjellet, der høgaste notert voksested er 1590 moh.(Kristoffersen. 2007).
 |
| Foto: Kvambekk, Sondre |
Sølvvier: Sølvvie tilhører vierfamilien og blir mellom 1-2 meter høy. Den har grålodne blader og er en liten busk med raklestilk. Stilken har to til fire blad. Den vokser på fuktige steder på fjellet, og er en viktig bestanddel i gråvierkrattet langs myr og elv. Sølvie vokser over hele fjellet og er funnet helt opp på 1900 meters høyde i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007).
 |
| Foto: Kvambekk, Sondre |
Kartlav:Kartlaven hører til i den karakteristiske skorpelav gruppen, hvilket betyr at den vokser som klebret fast til berget. Den trives best på granitt og andre sure bergarter, fra hav til høyfjell.
Arten er gulgrønn i fargen og er gjerne sort i kantene slik som grenser på et kart, derav navnet. Laven vokser ekstremt sent, ca 5 mm på 10 år, og kan brukes til å vurdere hvor lenge det er siden isbreen har trukket seg tilbake i mange områder (Kristoffersen, 2007).
 |
| Foto: Sandel, Cecillia |
Engsoleie: også kalt smørblomst, er ein av dei meir vanlige soleiene i Europa, den vekser heilt opp til 2400 meters høyde. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er apokarp, dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.
Engsoleie er nasjonalblomsten på Færøyene, hvor den heter sólja (Wikepedia, 2014).
 |
| Foto: Sandell Cecillia |
Musøre: Musøre tilhører vierfamilien, og den er en krypende liten busk som har greinsystemet under jorda. Musøre er den minste "treaktige" arten i Norge, og det holder til i snøleier og andre fuktige steder. Den vokser under snøen, og når snøen så forsvinner springer blomsten ut etter bare et par uker. Ved hjelp av jordstengler deler den seg vegetativt. Musøre finnes i hele fjellkjeden og er funnet helt opp på 2170 meters høyde i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007).
 |
Foto cecillia
Myrull Myrull er samlebetegnelsen på snøull, duskull og torvull. Bildet viser tre snøull. Snøullen tillhører halvgressfamilien og kan bli mellom 10-30 cm høy. Den vokser på myrflater i fjellet ofte mange sammen. Den har en grønn stilk og et hvitt ullhode. Tidligere ble det prøvd å lage garn av myrull og saueull sammen, men ullhårene var for sprø. Istedet ble det brukt som fyll i puter og dyner. En finner snøull i hele vår fjelllkjede, og er funnet helt opp på 1840 meters høyde i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007). |
Tepperot : Tilhøyrer rosefamilien, men skil seg i frå andre murer ved at den har fire kronblad. Rota til denne planta er kraftig og raud og den veks ofte i tette tuer. Blomsten er enkel å få auge på i og med at den er gul. Når det gjeld voksested så stiller den ikkje så høge krav til jordmonnet sør i landet, men dess lenger nord vi beveger oss vil den gradvis kreve meir næringsrik jord. Voksestad er skog, eng, myr og hei.
Navnet tepperot kjem frå kva den blei bruka til, det beskriv ikkje kvar den veks. Verbet å teppe vil sei å stoppe eller å sette kork i og på grunn at planta inneheld garvestoff som virkar samantrekkande, har den blitt bruka mot fordøyelsesproblem, kolikk og laus mage. Den raude fargen i rota der i mot har blitt bruka til farging av garn.
Tepperota er vanleg å finne i fjelltrakter nord til Midt-Troms. Lenger nord finnast den mest i lavlandet (Kristoffersen. 2007).
Etasjemose Etasjemose er utbredt over hele landet og særlig i blåbærrike barskoger. Vært år danner de enkelte grenavsnittene flate sidestilte skudd oppver i stengelen. Dermed kan man tydelig se "etasjene" i selve mosen, derav navnet (Store Norske Leksikon, 2009).
Fjellmarikåpe:
Fjellmarikåpa tilhøyrer rosefamilien og er ein art innanfor marikåpa. Den skil seg derimot frå marikåpa på bladformen, ved at blada på fjellmarikåpa er delt nesten til midten. Denne planta er vanlegast å finne i tette tuer.
Planta har små, gulgrønne blomster som manglar kronblad og den foretrekker helst kalkfattig grunn. Vanlig voksestad for fjellmarikåpa er hei, beitemark og tidlege snøleier. Den er vanleg i heile fjellkjeda, men kan også bli sett i lavlandet (Kristoffersen, 2007).
Fjellsyre: Familie: Syrefamilien
Størrelse: 10 – 30 cm
Enkeltindivider er funnet opptil 2160 moh. i Jotunheimen
Utbredelse: Sirkumpolar og alpin. Vokser på fuktige steder i fjellet.
Den er lett gjenkjennelige på de nyreformete bladene og de rødlige fruktene. Planten inneholder store mengder C-vitamin og har, særlig i polare strøk, vært et viktig næringsemne. Den inneholder mye oksalsyre (som i rabarbra og gjøkesyre) som kan forstyrre kroppens kalkbalanse. Ved å spise planten sammen med melk motvirkes skadevirkningene. Fjellsyre er forholdsvis vanlig i hele fjellkjeden og er også en vanlig plante på Svalbard (Kristoffersen, 2007).
Referanse:
Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke.
Store norske leksikon, Etasjemose. (internett) Tilgjenglig frå:
https://snl.no/etasjemose [Lest: 20.09.14]
Wikipedia, Engsolei. (internett) Tilgjenglig frå:
http://no.wikipedia.org/wiki/Engsoleie (Lest: 21.09.14)
