Breundervisning i Jostedalen

Foto: Navarro, Armando

15. September var klassen klar for ei ny veka på tur. Denna gongen var me i Jostedalen på breundervisning. Breundervisninga varte i 5 dagar for å kunne rekke alle måla. Me var innom tre ulike brearmar av Jostedalsbreen: Nigardsbreen, Fåbergstålsbreen og Tuftebreen.

Mål:

·         Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern.

·         Brevandring i taulag på blåis på en sikker måte.

·         Kjennskap til metoder for kamerathjelp fra sprekk på blåis eller snødekt bre.

·         Refleksjon rundt veiledning på bre, hvordan bevege seg trygt med gruppe på bre?

·         Etter endt undervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen med andre med tilsvarende bakgrunn.

·         Geologi og planter knyttet til brelandskap.

Klikk innpao linken nedanfor for å sjå ein liten film frå turen :)

https://vimeo.com/106659219

Foto: Dammeyer Riis, Sine

Isklatring (økseteknikk)

Det er vanlig når ein går på breen har ein med seg breøks for blant anna støtte og laga steg i isen for at det skal bli lettare å gå. Når isen blir for bratt og det blir vansklig å bevega seg med stegjern og ein breøks er det best å bruke to isøksar. Isøksane blir mest brukt ved isklatring (Haslene, 2008).

Isøksane er annerledes enn breøksane. Dei er laga spesielt for klatring og har eit bannanformet blad som sitte godt i isen. Dei er og mindre enn breøksane og skaftet er ofta buet for å beskytte hendene (Haslene, 2008)

Siste dagen me var på breen kunne me velge litt sjølv kva me ville drive med på breen. Eg var blant dei som valgte å klatre på topptau med isøksar. Skjønnte fort at det hadde mykje å gå på teknikk fordi armane vart for utlsitt. Det er stegjerna ein skal bruka mest for å ungå å blir for sliten til å ikkje komme opp og då brukar ein fronttaggteknikken.

Foto: Dammeyer Riis, Sine

Det som er viktig i isklatring er det god rytme oppover og alltid tre punkter i isen. Isøkane skal ein hugge med skulderbreddes avstand og strake armar. Bein avstanden skal vere brei slik at du står
stødig. Første hugger man ein og ein økt i isen sånn at den sitter godt. Deretter flytter man ein og ein fot. Og så gjentar man beveglesen (Haslene, 2008)

På breen kan ein finne ulike type is. Så det kan oppstå små problem ved både kald og hard is og "varm" og mjuk is. Isøksen kan ha vanskligheter med å feste seg og kan ha problemer med å fest seg for godt sånn at det er vanslig å få den ut igjen (Haslene, 2008)

Evaluering:

Måla for turen blei oppnåd. Føle meg mykje sikrare til å ferdas på breen no enn før turen starta. Det vart godt det var fint vær heile veka sånn at dei slapp å stresse med andre ting og berre ha fokus på det å planlegge, redning, teknikkar og metodar på breen.

Foto: Dammeyer Riis, Sine

Foto: Dammeyer Riis, Sine

 Referanse:

Haslene, S. (2008). Breboka. Håndbok i brevandring. Den Norske Turistforening. Oslo